Sanger R�Tner Ikke

SANTA ROSA, California (Dagbladet): Tom Waits har alltid v�rt mer innflytelsesrik enn suksessfull. N� er han ute med to nye album samtidig - og det skjer aldri igjen. Av TOMMY FOSSUM.

- Vil du ha te? Ingef�rte? sp�r Waits - og vi h�rer straks at poeten, romanforfatteren i rockformat, snakker som han synger. Som om han nettopp skulle ha kommet hjem fra flere lange dager og netter p� byen, drivende fra den ene r�ykstinne baren til neste klubb med billig whisky.

Bare en snartur innom p� et nachspiel p� Tropicana Motel p� Santa Monica Boulevard. Vestkystens svar p� rock-hang-outen Chelsea Hotel, hvor han herjet sammen med ekskj�resten Rickie Lee Jones - og Andy Warhol og Frank Zappa, p� 1970-tallet. Tida da Waits bare brukte gasskomfyren som sigarettlighter.

Waits har derimot for lengst flyttet fra millionbyen Los Angeles' larmkaos. N� bor han p� en fredelig, gr�nn plett nord for San Francisco, ikke langt unna Santa Rosa i Nord-California, hvor mange hippier har sl�tt seg ned. Waits verken r�yker eller drikker lenger heller.

H�rdotten under leppa har blitt gr�, men h�ret og hele fyren er like rufsete der han med sine sv�re hender tar imot Dagbladet p� et hotellrom han har satt sitt preg p�.

Tom Waits takker for at vi likte hans to siste album, "Blood Money" og "Alice", som n� er i handelen. Begge platene fikk terningkast seks i Dagbladet forrige tirsdag.

- Jeg er glad det er over. Det er mye arbeid. Hvilken liker du best? sp�r Waits, f�r han kommer bort til bordet med to kopper te.

- I dag holder jeg en knapp p� "Blood Money".

- � ja? Jeg vet ikke. �rsaken til at artister ikke sender ut to plater samtidig, er at det er helvetes mye arbeid � f� til to distinkt ulike plater. En kylling og en fisk. Jeg vil aldri gj�re det igjen. Du sl�r deg selv ned gang etter gang i en slik prosess, og reiser gjennom sangenes nervesystem igjen og igjen. Det er et slit, mumler Waits.

- Men endelig er det over?

Alma Johnson - Jeg er glad vi har gjort det. N� er albumene et sted der ute, og jeg tenker at "n� m� dere gj�re det godt og bringe hjem noen penger til pappa".

- Norge er eneste land i verden der du har v�rt nummer en p� hitlista, men du har ikke bes�kt landet siden...

- I'm bad. I'm bad, you know. Men det er s� langt unna. Kom hit, s� skal jeg arrangere en konsert for bare nordmenn. Jeg begynner � bli gammel, vet du, - og jeg trengs her. Jeg har fortsatt unger hjemme, og det er ikke praktisk for meg � reise i lange perioder. Jeg vil kanskje reise i ei uke, og s� komme hjem - en tur p� �stkysten og en tur til Los Angeles.

- Din mors slekt kommer fra Norge?

- Yeah. Jeg har mange slektninger i Norge, tror de kom fra Oslo-omr�det. Mange Johnsoner. Det het mamma f�r hun giftet seg, sier Tom Waits om sin mamma Alma, som f�dte s�nnen i en drosje p� vei til f�destua i Los Angeles 7. desember 1949.

- Mamma er over 80, og elsker musikken min. Hun klipper ut artiklene hun finner om meg. Det er hun som sitter p� arkivet. Hun er stor fan. Min bestemor het Olga Johnson. Det er vel et ganske vanlig norsk navn. Men det er ikke noe personlig som holder meg vekk fra Norge. Vi fant bare ikke det rette spillestedet, og fikk det ikke til, sier Waits, som har stengt v�ren ute fra soverommet sitt med m�rke gardiner. Utenfor minner det litt om v�r p� Nordvestlandet.

- Ja, det er fint her n�. Gresset er gr�nt, kyrne er ute - og himmelen er bl�.

- Men du er jo en storbygutt. Hva gj�r du her?

- Er du fra en storby?

- Nei, jeg har vokst opp p� et lite sted.

- Yeah, det er best � bo p� sm� steder; folk er hyggeligere, og livet er enklere og mer oversiktlig. Problemet med sm� steder er at alle fra storbyen etter hvert kommer flyttende etter. De tar med seg sine storbyvaner, og s� vil stedet etter hvert se ut som byen de r�mte fra.

Andres dr�mmer - Hvorfor flyttet du fra Los Angeles og ut p� landsbygda?

- Jeg har bodd i leilighetskompleks hvor du har folk over og under deg, og p� sidene. Overalt. Jeg vet ikke, men jeg tror at om natta bl�r alle dr�mmene til alle beboerne sammen, slik at vi ender opp med � ha andre dr�mmer enn v�re egne. Jeg fikk nok av det. Og s� var det p� grunn av ungene. De m� da f� en oppvekst s� de skj�nner hvordan ei ku, en hest og ei h�ne ser ut.

- Er du blitt bonde ogs�?

- Nei, men jeg har gjerde rundt huset, og en veranda der jeg kan f�lge h�nene med pistol. Hagen er fylt med gamle biler.

- Hvor mange har du n�?

- Mener du hvor mange biler jeg har - eller biler som faktisk g�r? Jeg tror vi n� har to biler som g�r - og sju som ikke fungerer. Jeg har f�tt et ultimatum: Enten blir jeg kvitt dem, eller s� er det jeg som ryker, sier Waits.

- Har du peiling p� biler?

- Nei, men hvis du vil ha en sang om biler, s� har jeg mye. For meg er biler romantiske fart�y. Problemet i dag er at alle ser ut som de er det samme. P� 50-, 60- og 70-tallet... oh man. Detaljer og former. Jeg har en 60 Cadillac, fired�rs Coupe Deauville. Den ser ut som et romskip. Den er syk. Jeg elsker den. Men den lukter ikke bra inni, og ungene vil ikke kj�re i den. Den bryter sammen konstant, og ungene blir nerv�se. Men vi nyter den. Vi g�r rundt bilen og tar og ser p� den.

- Musikk er stillhet - I likhet med Bob Dylan har du skrevet og fortalt om de menneskene du har m�tt, det som er sant - og litt i tillegg. Er du avhengig av � treffe nye folk for � skrive nye sanger?

- N�kkelelementet til musikk er stillhet. Det er ikke lenger mulig for meg � skape musikk med st�k rundt meg, telefoner som kimer...

Og dermed ringer telefonen p� hotellrommet til Waits. En hysterisk h�y, irriterende lyd som ser ut til � bringe fram tvangsnevroser hos Waits.

- Dette er forferdelig, sier han, og tusler bort til telefonen. Det er kona, Kathleen Brennan, og Waits blir mild.

- Jeg sitter her med en journalist fra Norge, sweety. Vi snakker om gamlelandet, humrer Waits. De har v�rt gift i 20 �r, og Waits h�res et �yeblikk nyforelsket ut mens han lover at han skal huske � kj�re innom butikken p� vei hjem.

- Hvordan er det � v�re gift med en som du jobber s� tett med?

- M�ten du gj�r ingenting p�, er m�ten du gj�r alt p�. Du vasker. Jeg t�rker. Jeg vedder p� at kj�resten din ikke ville ha sittet i bilen hvis dere hadde punktert. Hun ville ha hjulpet til. Slik er det for meg og Kathleen ogs�. Verken mer eller mindre. Vil du ha mer te?

- H�rer du noen gang p� dine gamle album?

- � nei, aldri. Det er forferdelig. Jeg ser ikke tilbake p� min egen karriere eller p� livet mitt, det er ikke noe nytt � bygge videre p� og dermed ingen god id�. Jeg ser opp, sier Waits, og romsterer rundt i et par kasser. De st�r rundt p� det rotete hotellrommet hans og m�tsjer Waits perfekt. Han fisker opp ti-tolv plater.

ndashDette er det jeg h�rer p� om dagen, sier han, og f�r i gang en knallgul b�rbar CD-spiller. Han spiller Mamie Fourham. Det h�res ut som sirkus og tivoli og gospel p� en og samme tid. Med kubjeller og lokk. Waits gynger p� stolen.

- Oh man, sier Waits da CD-spilleren begynner � hakke. - Det er jo de veldig tidlige hiphopartistene, dette her, beklager Waits f�r han f�r musikken i gang igjen.

- Det er gammelt materiale. Sanger r�tner ikke, de blir alltid der. Det er en av de vakre tingene med musikk. � sitte og se p� noe som g�r rundt i en sirkel - det kan aldri g� galt. Helt utrolig � sitte og h�re p� det noen gjorde for 80 �r siden. Det er et mirakel, virkelig, sier Waits og g�r l�s p� et eple.

- Her skal du f� ei plate av meg. Dette er musikk jeg h�rer p�, sier han og gir meg ei plate fra 30-tallet. "Deep River of Song", sangtradisjoner f�r bluesen og gospelen rundt Mississippi.

- Hvor viktig var Frank Zappa for deg?

- Jeg reiste rundt og varmet opp publikumet for Frank. Jeg var hans endetarmsformator. Folk kastet gr�nnsaker og flasker p� meg. Da jeg kom bak scenen, spurte han meg alltid: "Hvordan var de?" Hver gang m�tte jeg si: "Dette er ditt publikum, Frank."

- Jeg leste et sted at du hadde stadige mareritt om n�r Zappa spurte deg hvordan publikumet var?

- Ja, jeg har fortsatt stygge dr�mmer om dette. Jeg var en guttunge, veldig naiv p� den tida, og han var l�reren min. Han var en gigant. En trollmann. Han var s� eksperimentell. Jeg har ikke et slikt intellekt. Ikke i det hele tatt. Han var s� visjon�r. Han laget disse ubeskrivelige ripene - sanger fylt med ironi og humor, som jeg setter pris p�. Og han elsket marimbaen. Jeg elsker ogs� marimbaen.

Komposteres - L�rte du ellers noe musikalsk av ham?

- Den beste kommentaren du kan gi andres musikk, b�r bli uttrykt gjennom musikk. Det er min kommentar. Han kom, spilte inn musikk - og n� er han borte. Men nytt publikum oppdager ham. Han er ud�delig, sier Waits, og forteller at han tenker p� en cd-spiller som en br�drister.

- Det faller alltid fra noen br�dsmuler i br�dristen. Jeg forestiller meg at et eller annet sted i cd-spilleren ligger det ogs� et brett som samler opp smuler som har falt fra cd-plata. Brente tonesmuler som vi fanger opp - og lager nye sanger av. Jeg tror det er det jeg gj�r. Alt komposteres og resirkuleres.

Notes:

⁽¹⁾ Translates as: "Songs Don't Rot"